Urfolk trues av ressursutnytting

Rapporten for 2012 laget av den London-baserte menneskerettighetsgruppen «Minority Rights Group International» (MRG) slår fast at i hver region i verden står urfolk i fare for å bli fordrevet fra landområdene sine og fra sine naturressurser.

– Landområdene og naturressursene er viktig for urfolkenes overlevelsesevne, kultur og ofte også for deres identitet som folk, forklarer leder for «UN Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples», Vital Bambanze, til Deutsche Welle .

Alt fra Batwa-folket ved de store sjøene i Sentral-Afrika, og Endorois- og Ogiek-stammene i Kenya, til fjellstammene i nordlige Thailand, Beduinene i Midt-Østen og Uighurene i Kinas Xinjiang provins kjemper en evigvarende kamp mot sine respektive regjeringer i håp om å beholde sin kulturelle integritet, opplyser Bambanze.

• Her finner du hele rapporten

Enorm etterspørsel etter ressurser i Asia

I rapporten kommer det fram at det er en enorm etterspørsel etter naturressurser over hele Asia, og dette er med på å gi næring til etniske konflikter og fordrivelse av urfolk og minoriteter.

Carl Söderbergh er talsperson for «Minority Rights Group International» advarer om at urfolk over hele verden lever i en spent situasjon og at denne stadig forverres.

– Trenden globalt er at i løpet av det siste tiåret har utnyttelsen av naturressursene blitt intensivert i områder hvor det bor urfolk og minoriteter, opplyser Söderbergh til Deutsche Welle.

I regioner som Latin-Amerika trues stammesamfunn av både gruvedrift og skoghogst. I Nord-Amerika er boring etter tjæresand og gruvedrift en trussel for urfolk. Vindmøller og gruvedrift er med på å gjøre livet surt for urfolk i arktiske områder. I Afrika sliter stammesamfunn med at tusenvis av hektar jord blir leid ut til internasjonale selskaper eller utenlandske regjeringer.

I Kina har satsingen på gruvedrift fordrevet gjetere bort fra deres tradisjonelle beiteland og landsbyer i regioner som Xinjiang Uighur Autonomous Region og Tibet.

I Vietnam har mer enn 90.000 mennesker, for det meste etniske thaier, måttet flytte for å gjøre plass til vannkraftverket Son La, og vietnamesiske forskere sier at mange av disse har blitt stående igjen uten noen tilgang til dyrkbar jord.

Kinesiske investeringer drivkraft for økonomisk vekst

Nicole Girard er direktør for Minority Rights Group Internationals Asia-program. Hun sier at konfliktnivået i Sørøst-Asia øker på grunn av kampen om landområder, og at drivkraften er utenlandske investeringer, blant disse er kinesiske investeringer.

– Ressursutnyttelsen i urfolkenes områder øker definitivt. I Sørøst-Asia holder økonomien i Laos og Vietnam å åpne for utenlandske investeringer, blant annet for kinesiske investeringer. Også Burma (Myanmar) holder på å bli mer åpen for slikt, forklarer Girard.

Girard forklarer at Myanmar holder på å åpne den etnisk kontrollerte delstaten Kachin og at konfliktene der direkte lenkes til ressursinvesteringer foretatt av kinesiske selskaper.

Myanmar ledes av den militærstøttede sivile regjeringen til president Thein Sein, og der har de i løpet av det siste året innført reformer for å bedre på menneskerettighetssituasjonen. Generalsekretær Naw San i «Students and Youth Congress Burma» sier at til tross for at det er tatt viktige skritt i fredssamtalene med etniske grupper i Myanmar, så inkluderer ikke utviklingsprosessene urfolk.

– Vi frykter at det skjer som det har skjedd før at investeringer og utviklingsprosjekter ikke blir tatt hånd om av sentralregjeringen og at det ikke kommer til å være noe reelt engasjement eller konsultasjoner om landområdene, sier Naw San til Deutsche Welle.

– Det etniske samfunn trenger nå er nasjonal likhet, understreker hun.

Totredeler av urfolkene bor i Asia

«The Asia Indigenous People's Pact Foundation» (AIPP) har laget en egen rapport, der de viser til at totredeler av verdens 370 millioner urfolk bor i Asia.

Disse menneskene er i følge denne rapporten marginalisert og sultefôret økonomisk, politisk og kulturelt. De er overrepresentert blant de fattige, analfabeter, underernærte og forkrøplete.

I rapporten forklares det at fellesnevneren for disse menneskene er militarisering, plyndring av ressurser, tvangsflytting, kulturelle folkemord og diskriminering.

Rapporten peker på at byggingen av demninger i Asia, som har pågått siden 1960-tallet, har ført til massive folkeforflytninger, tap av livsgrunnlag og matvareusikkerhet blant urfolk i India, Filippinene, Laos og Malaysia.

AIPP koordinator, Bernice See, sier at regjeringer prioriterer økonomisk virksomhet og investeringer fremfor urfolks rettigheter.

Hun anmoder asiatiske regjeringer om å respektere Deklarasjonen for urfolks rettigheter, der det kreves at urfolk informeres, konsulteres og gir sitt samtykke før eventuelle inngrep skjer i deres territorium.

– Disse regjeringene burde ha en moralsk forpliktelse til å respektere internasjonale avtaler. Erklæringen bør brukes som et rammeverk for å håndtere urfolk, påpeker hun.