En av 'skattejegerne' på Jardin Gramacho, fotografert 29. mai i år.
Foto: Victor R. Caivano / ApI 34 år har søppelfyllingen Jardim Gramacho ligget ved veien inn til byen fra flyplassen i Rio de Janeiro.
Der har fyllingen ønsket besøkende til Rio velkommen med sin stank av søppel som råtner i tropevarmen.
Fyllingen har dekket 1,3 kvadratkilometer, og hver dag har ni tusen tonn søppel fra Rio de Janeiro blitt kjørt til Jardim Gramacho.
Søndag var det slutt, da ble søppelfyllingen stengt av borgermesteren i Rio de Janeiro, Eduardo Paes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Borgermesteren i Rio de Janeiro, Eduardo Paes (t.v.), og en av de som har hatt søppelfyllingen som arbeidsplass, Geraldo da Silva, gjorde V-tegn da Jardim Gramacho ble stengt søndag 3. juni.
Foto: Silvia Izquierdo / Ap
Forurenset verdenskjente strender
Jardim Gramacho har i en årrekke vært et av symbolene på den dårlige byplanleggingen og miljøfiendtlige politikken som har preget Rio de Janeiro.
Etter at fyllingen ble åpnet på et våtmarksområde i 1978 ble det ikke gjort noe for å forhindre at søppelet forurenset havet i den en gang så vakre Guanabara-bukten.
Forurensingen gjorde at det er regnet som direkte helsefarlig å svømme i Guanabara-bukten, og også havet utenfor de berømte strendene Copacabana og Ipanema er forurenset.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En søppelbil tømmer søppel for siste gang i Jardim Gramacho i søndag 3. juni.
Foto: Silvia Izquierdo / Ap
Skal lage biogass
Nå skal den tidligere søppelfyllingen i stedet bli et utstillingsvindu for miljøet.
– Gramacho skal bli en referanse for bærekraftig utvikling og et eksempel som skal følges av andre søppelfyllinger i Brasil, sier landets miljøvernminister Izabella Teixeira.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Se video fra Jardim Gramacho.
Fyllingen skal nå brukes til å produsere biogass av klimagassene som siver ut av det råtnende avfallet.
Det er boret over 200 hundre brønner i fyllingen der klimagasser som CO2 og metan skal fanges og ledes til et gassanlegg som drives av Brasils statlige energiselskap Petrobras.
Det er beregnet at salg av CO2-kvoter og biogass fra fyllingen vil gi inntekter på rundt 1,3 milliarder kroner i løpet av de neste 15 årene.
Råtnende søppel har stått for rundt 20 prosent av Rio de Janeiros samlede CO2-utslipp. Stengningen av Jardim Gramacho er beregnet å redusere CO2-utslippene med 1400 tonn årlig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Noen av de som har hatt sin uoffisielle arbeidsplass på Jardim Gramacho i årevis kjører en lastebil med 'skatter' de har funnet bort fra fyllingen 29. mai i år.
Foto: Victor R. Caivano / Ap
1700 «skattejegere» mister jobben
En av 'skattejegerne' på Jardin Gramacho, fotografert 15. mai i år.
Foto: CHRISTOPHE SIMON / AfpFyllingen har også vært arbeidsplass for over 1700 mennesker som har lett på fyllingen etter skrap som de kan selge.
Kjent som «catadores» på portugisisk, har de hver dag gått på jakt etter metalldeler eller annet som kan selges til skraphandlere.
Mange av dem har tjent relativt godt på «skattejakten», flere forteller om en inntekt på opp mot 10.000 kroner måneden.
Det er mer enn fem ganger så mye som den lovlige minimumsinntekten i Brasil på rundt 1800 kroner i måneden.
Når de nå mister jobben har myndighetene satt opp fond, basert på salget av biogass, som skal hjelpe dem til å finne nytt arbeid.
Fondet, som er på noe over 100 millioner norske kroner, vil gå til 1709 registrerte «catadores», skriver den brasiliansk avisen Globo.
De fleste av dem vil få en engangsutbetaling på rundt 50.000 norske kroner i løpet av de nærmeste dagene, men er usikre på hva de skal gjøre senere.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flere latinamerikanske land har stengt sine store søppelfyllinger i det siste. Mexico by stengte søppelfyllingen Bordo Poniente 31. desember 2011. Da hadde fyllingen tatt imot 76 millioner tonn siden den åpnet i 1985. På bildet drikker en liten gutt brus på Bordo Poniente 19. desember i fjor, noen dager før fyllingen ble stengt.
Foto: Christian Palma / Ap
Kjent fra Oscar-nominert film
Jardim Gramacho er kjent langt utenfor Brasil etter at det i 2010 ble laget en dokumentarfilm om den brasilianskfødte kunstneren Vik Munoz' fotografiprosjekt på søppelfyllingen.
Dokumentarfilmen «Waste Land» ble nominert til en Oscar i fjor og selv om den ikke vant, ga filmen oppmerksomhet til søppelfyllingen.
Rio de Janeiro og Brasil skal i løpet av de neste fire årene arrangere miljøkonferanse (om to uker), fotball-VM (2014) og sommer-OL (2016).
- Les også:
Rio de Janeiro kaller seg selv for «Den vidunderlige byen» (Cidade Maravilhosa).
Før hele verdens oppmerksomhet rettes mot byen har det derfor vært viktig å få lukket det såret Jardim Gramacho har vært.
- Les også: