– Tromsø er ingen sameby

I desember stemte 28 av de 43 kommunestyrerepresentanter for å vurdere samisk språklov i handlingsplanen for Tromsø kommune.

Planen vedtas i juni, men allerede nå er det mobilisering for å stoppe kommunens arbeid.

På underskrift.no har over 1500 skrevet under på at politikerne må si nei.

• LES OGSÅ: - Ikke skiltene i seg selv som skremmer
• LES OGSÅ: Samiske skilt provoserer

«Jeg tror dette skyldes mangel på kunnskap. Folk tror det blir å gå ut over dem selv.»

Henry Minde, professor i historie

Ville rystet våre forfedre

Ifølge Tromsø museum har det vært omfattende samisk bosetting i Tromsø-området siden 1200-1300-tallet, men området har også vært bosatt av andre.

I 1794 ble Tromsø by - en norsk by, hevder motstanderne av samisk språklov.

– Å hevde at Tromsø er en sameby, er grov historieforfalskning, sier tromsøværing og forretningsmann Fritz Widding.

Han mener en samisk elite vil påtvinge Tromsø en samisk idenditet.

– Mine forferdre ville ristet på hodet over dette, sier han oppgitt.

• NETT-TV: Tromsdalstindens samiske hemmeligheter

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil gi rett til samisk språkopplæring

Vel 70.000 innbyggere bor i Tromsø, men ingen vet hvor mange av dem som er samer. Rundt 1000 av dem har valgt å melde seg inn i samemanntallet . Det er likevel å anta at flere tromsøværinger tilfredsstiller kravet for å stå i manntallet.

I Tromsø er det allerede samisk skilting både i Tinghuset, på Alfheim stadion og på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvis Tromsø blir en del av det samisk språkområde, vil alle samiske barn i barnhager og skole få rett til opplæring på eget morsmål.

– Det bor veldig, veldig mange samisktalende i Tromsø. Jeg synes dette er positivt, sier Berit Margrete Eira som er førskoellærer for de 30-40 plassene i Samisk barnehage.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

(VIDEO: Slik presenterer Tromsø kommune seg. I videoen har det samiske minimalt med plass)

Truet for samisk standpunkt

I lokalmediene og i nettdebatter har frontene vært harde .

Lokalpolitiker Tone Marie Myklevoll (Ap) er blant dem som har fått merke det.

– Jeg ble oppringt av en veldig aggressiv mann. Han sa han skulle ta meg og at de var flere, og at de skulle gjøre alt for å stoppe denne saken.

Myklevoll har ikke endret standpunkt.

– Mange av samiske foreldre har mistet språket og vil at barna skal få lære det, og den muligheten syns jeg vi skal tilby.

– Skyldes utviten

Professor i historie, Henry Minde, er ikke overrasket over motstanden.

– Jeg tror dette skyldes mangel på kunnskap. Folk tror det blir å gå ut over dem selv, sier Minde.

Han vil ikke kalle det samehat.

– Det er alltids noen som tror det verste. I Kåfjord skjøt de samiske skilt. I dag hører vi ikke lengre samisk motstand i kommunen, bemerker han og mener det samiske også kan brukes til noe positivt.

– For reiselivet, til eksempel. Vi har årlig mange konferanser med tilreisende som vil oppleve det samiske.