Hva er autisme?

Hvor mange autister finnes i Norge?

Blant barn er forekomsten av autisme i Norge 50-60 av 10 000, dersom vi regner med Asperger og autistiske trekk. Det oppgir dr.psych. Synnve Schjølberg ved Autismeenheten, Universitetet i Oslo, til NRK Faktor.

Med et barnetall på 910 000 (under 15 år) tilsvarer det omkring 5000 barn med ulike grader av autisme.

Hva skyldes autisme?

Tvillingstudier har vist at arvelighet kan være en faktor. Søsken av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse har hundre ganger økt risiko for å ha samme problemer. Arvelighet er spesielt vanlig ved Aspergers syndrom, og ved autisme uten psykisk utviklingshemming.

Man vet også at autisme i enkelte tilfeller kan være resultat av skader i periodene før og etter fødselen.

Noen forskere har ment at MMR-vaksinen (vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder) kan utløse autisme, men ingen har til nå bevist dette. Det er gjort flere studier, bl.a. i Danmark, som tyder på at det ikke finnes noen sammenheng mellom vaksinen og utbrudd av autisme.

Debatten har likevel spredt angst blant småbarnsforeldre, og ført til at mange unnlater å vaksinere barna sine. Og blant forskere fortsetter diskusjonen: Artikkel i Psychiatri Online

Hva er autisme?

Det finnes flere underdiagnoser innen området gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. De vanligste er: barneautisme, atypisk autisme, Aspergers syndrom og Retts syndrom.

Barneautisme er medfødt, og symptomene må ha vært observert før barnet er fylt tre år. Symptomene begynner vanligvis før barnet er 6 måneder, men blir likevel ofte ikke tydelige før ved treårsalderen. Problemene viser seg overalt hvor barnet ferdes; hjemme, i barnehage/skole på fritiden etc. De forstår og bruker i mindre grad ikke-verbal kommunikasjon, altså mimikk, fakter, kroppsspråk, blikkontakt.

De har vanskeligheter med å dele interesser, aktiviteter og følelser. De søker og gir i mindre grad trøst og støtte.

De har vanskeligheter med å forstå hvordan andre mennesker tenker og føler, og med å regulere sin adferd i forhold til situasjoner og omgivelser. De har ofte forsinket eller mangelfull språkutvikling. Samtaler blir ofte ført på deres premisser, uten at de tilpasser seg sin samtalepartner.

De har ofte begrenset språk, preget av fraser som er plukket opp fra andre.

De kan ha problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets styrke, hastighet, rytme og oppfatter ofte språket bokstavelig. De har ofte interesser innen få og snevre områder (gjerne av teknisk art). Mange blir spesielt knyttet til uvanlige ting (for eksempel familiens bil). De blir ofte opphengt i ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte.

Mange reagerer sterkt på små endringer i detaljer i sine omgivelser (for eksempel ommøblering i hjemmet). Noen har spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som gjentas hyppig. Mange er opptatt av spesielle deler av leker eller objekter (for eksempel hjulene på lekebiler).

Mange av barna med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse har motoriske vansker. Ofte lærer de seg fysiske aktiviteter som å gå, å sykle, å svømme, senere enn sine jevnaldrende. De virker ofte litt klønete og klumsete. Mange er normalt begavete, men om lag 80% er psykisk utviklingshemmet.

Hvilke problemer kan barna få?

Barna har problemer med å forstå det som ikke kan observeres, det abstrakte. Det gjør at de har vansker med å forstå hva andre tenker, føler, ønsker og mener. De har derfor også problemer med å være empatiske, medfølende, trøstende og smiskende. Ofte søker de heller ikke trøst, støtte og forståelse hos andre. I lek fører det til at de har problemer med å samarbeide med andre. De ønsker i stor grad å styre leken, og bestemmer reglene og premissene.

Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er ofte veldig regelstyrt. Det vil si at de er lite fleksible og har problemer med situasjons- og personavhengige regler. De oppfører seg ofte likt overfor barn som voksne og overfor fremmede som kjente. De styrer ofte sin adferd etter regler og logikk, fremfor intuisjon og smidighet.

Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse lærer på litt andre måter enn vanlig. De tenker gjerne ut problemer og situasjoner på forhånd, og holder seg til den forståelsen selv om de erfaringene de gjør seg tilsier noe annet. Det gjør at de ikke i samme grad som andre lærer av egne eller andres erfaringer.

Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse har ofte spesielle problemer på skolen. De har ofte vanskeligheter med å oppfatte hva de skal gjøre. De kan gjerne gjenta beskjeden som ble gitt, men skjønner ikke innholdet. Det fører ofte til at de velger å ikke gjøre noen ting, eller at de gjør det meste på sin egen måte. Ofte ønsker de ikke å være med på spesielle arrangementer. Mange er redde for å prøve nye ting, og mange reagerer sterkt på små forandringer av rutiner eller fysiske omgivelser i klasserommet. De kommer ofte i konflikt med medelever på grunn av stadige misforståelser.

Hva er prognosen?

Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse vil forbli sosialt, språklig og adferdsmessig handikapet hele livet. 80% av barn som har fått denne diagnose vil være hjelpetrengende som voksne. Barn med autisme som er normalt begavet, og barn med Aspergers syndrom, har bedre prognose. Det er sannsynlig at halvparten av disse vil kunne leve et selvstendig liv som voksne. Mange av de sosiale problemene kan endre seg, og en bedret språkforståelse og uttrykksevne vil kunne erstatte den uønskede adferden med aldring. Noen kan imidlertid få psykiske tilleggslidelser som depresjon, ensomhet og lignende.

Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse vil ofte oppleve en forverring i puberteten. Denne forverringen er ofte preget av økt uro, rastløshet, aggressivitet og selvdestruktivitet. De fleste blir bedre igjen etter puberteten. Noen får imidlertid en varig forverring av sin tilstand etter puberteten.

Råd til pårørende

Hvis du kjenner igjen flere av de symptomene som er listet opp lenger opp på siden, bør du ta kontakt med din primærlege eller helsestasjonen og legge frem din bekymring. De kan eventuelt henvise barnet videre for utredning ved en barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk.

Det finnes behandlingsprogrammer for små barn med omfattende autistiske problemer som har vist seg å være gunstige. Disse behandlingsprogrammene bør iverksettes så tidlig som mulig. Behandlingen tar sikte på å lære barnet nødvendige ferdigheter. Spesielt er man opptatt av gi barna et språk, samt å lære barna å generalisere det de har lært til større sammenhenger. Behandlingen går ut på at barnet får belønninger for å utføre ønskede handlinger.

Behandlingsformen er meget strukturert og omfattende. Programmene som består av flere timer med trening daglig, har vist seg å være mest virksomme. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse behandles ikke gjennom terapeutisk arbeid. Det er imidlertid mye som kan gjøres for at de skal får et bedre liv og en bedre utvikling. Det viktigste tiltaket for barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, er generell tilrettelegging. Derfor er det svært viktig med en tidlig diagnose.

Det er viktig at familie, skole/barnehage og andre som er mye sammen med barnet, får informasjon om utviklingsforstyrrelsen. Ofte er det også viktig for familien å motta støtte og veiledning. Mange vil i tillegg ha behov for praktisk og økonomisk hjelp og avlastning.

Barnet vil trenge spesiell pedagogisk tilrettelegging så lenge det går på skole. En av de viktigste former for tilrettelegging, er å gi barnet en strukturert og forutsigbar hverdag. Barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser har problemer med å forstå språket korrekt. Derfor må informasjon og beskjeder tilpasses barnets forutsetninger.

Det finnes ingen medisiner som kan hjelpe barnet i forhold til den gjennomgripende utviklingsforstyrrelsen. Eventuelle sekundære psykiske problemer bør imidlertid behandles som vanlig. For eksempel kan psykoterapi kan hjelpe normalbegavete barn med autisme og barn med Aspergers syndrom i forhold til depresjon, ensomhetsfølelse, forståelse av sin egen situasjon og opplevelsen av å være annerledes.

KILDER:

Nettpsykologene, Psychiatri Online, Autismeenheten UiO, m.fl.

Lenker

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)